A Ceremony of Carols

Noter (60 sider)

Se oversettelse av teksten til norsk.

A Ceremony of Carols, opus 28, er et korverk i elleve satser av den britiske komponisten Benjamin Britten (1913-1976). Det ble skrevet under en sjøreise fra USA til England i 1942, opprinnelig komponert for trestemt barnekor, solister og harpe. I 1943 arrangerte Britten verket for firstemt blandet kor. Teksten i de elleve satsene er hentet fra The English Galaxy of Shorter Poems, en diktsamling med engelske middelalderdikt redigert av Gerald Bullett (1893-1958). Diktsamlingen ble utgitt samme år, i 1942. Disse diktene er hovedsakelig skrevet på middelalder-engelsk ispedd litt latin og tidlig moderne engelsk. Britten komponerte musikken samtidig som han også skrev verket Hymn to St. Cecilia i en lignende stil.

Benjamin Britten

Opprinnelig var det en serie frittstående sanger, men han bygde det etter hvert sammen til ett stykke innrammet av den gregorianske antifonen Hodie Christus natus est som synges både som innledning og avslutning.

Om de enkelte satsene:

1. Prosesjon (innmarsj) – Hodie Christus natus est

«Hodie Christus natus est» er betegnet som en «gregoriansk antifon» og synges av sopranene under innmarsjen. Det er ikke angitt tempo på satsen. De siste frasene kan repeteres flere ganger mens koret kommer på plass.

Tekst:
Hodie Christus natus est:
hodie Salvator apparuit:
hodie in terra canunt angeli:
laetantur archangeli:
hodie exsultant justi, dicentes:
Gloria in excelsis Deo.
Alleluia!

2. Wolcum Yole!

I andre sats ønskes gjestene velkommen til julefeiring. Teksten er på middelalder-engelsk. Stemmene kommer inn på forskjellig tidspunkt for å introdusere hver gjest. Tenorene starter med å ønske Sankt Stefanus og apostelen Johannes velkommen. Sankt Stefanus («Stevene») regnes som den første kristne martyr og døde i år 35, dvs. rimelig kort tid etter at Jesus selv døde. Stefanus jobbet forøvrig som stallgutt hos Herodes, jødenes konge, og sies å være den som først oppdaget betlehemsstjernen. På grunn av sin profesjon er han hestenes skytshelgen. Apostelen Johannes («Jon») var den yngste av apostlene og døde i år 100 i en alder av 94. Han var kanskje, eller kanskje ikke, identisk med evangelisten Johannes som forfattet Johannesevangeliet. Deretter kommer altene inn med å ønske «de uskyldige» velkommen. «De uskyldige» («innocentes») er her de førstefødte, som ble beordret drept av Herodes. (Matteus, 2:16. Historien om massedrapene på de førstefødte er sterkt omdiskutert blant historikere. Uansett om historien er sann var Betlehem en liten landsby hvor drapsordren neppe omfattet mer enn ca. 20 barn under to år.) Sopranene kommer inn med velkomst til Thomas martyren. Thomas het egentlig Thomas Beckett og var erkebiskop i Canterbury fra 1162 til han ble drept i 1170. Til slutt gjentar bassene velkomst til de tidligere nevnte.

Tekst:

Wolcum, Wolcum,
Wolcum be thou hevenè king,
Wolcum Yole!
Wolcum, born in one morning,
Wolcum for whom we sall sing!

Wolcum be ye, Stevene and Jon,
Wolcum, Innocentes every one,
Wolcum, Thomas marter one,
Wolcum be ye, good Newe Yere,
Wolcum, Twelfthe Day both in fere,
Wolcum, seintes lefe and dare,
Wolcum Yole, Wolcum Yole, Wolcum!

Candelmesse, Quene of Bliss,
Wolcum bothe to more and lesse.
Wolcum, Wolcum,
Wolcum be ye that are here, Wolcum Yole,
Wolcum alle and make good cheer.
Wolcum alle another yere,
Wolcum Yole. Wolcum!

3. There is no rose

Teksten til There is no Rose står som et av de første diktene i Gerald Bulletts diktsamling med engelske middelalderdikt, The English Galaxy Of Shorter Poems, og dateres til tidlig på 1400-tallet. Det er en mer ærbødig hyllest til Jesu fødsel. Teksten er tospråklig, dels på middelalder-engelsk og dels på latin.

Tekst:

There is no rose of such vertu
As is the rose that bare Jesu.
Alleluia, Alleluia,
For in this rose conteinèd was
Heaven and earth in litel space,
Res miranda, Res miranda.

By that rose we may well see
There be one God in persons three,
Pares forma, pares forma.
The aungels sungen the shepherds to:
Gloria in excelsis, gloria in excelsis Deo!
Gaudeamus, gaudeamus.


Leave we all this werldly mirth,
and follow we this joyful birth.
Transeamus, Transeamus, Transeamus.
Alleluia, Res miranda, Pares forma, Gaudeamus,
Transeamus.

4. That yongë child

«That yongë child» («Det lille barnet») er en sopransolo med harpeakkompagnement. Den ærbødige stilen fra forrige sats fortsetter, men i en mer resitativ tone.

Tekst:

That yongë child when it gan weep
With song she lulled him asleep:
That was so sweet a melody
It passèd alle minstrelsy.

The nightingalë sang also:
Her song is hoarse and nought thereto:
Whose attendeth to her song
And leaveth the first then doth he wrong.

5. Balulalow

Teksten til «Balualow» er skrevet rundt 1548 av den skotske dikteren James Wedderburn (ca. 1495-1553). Dette er ment som en vuggesang til Jesusbarnet – sopransoloen i starten skal illudere jomfru Marias vuggesang til sitt nyfødte barn. Skotten Wedderburn var ellers mer kjent i samtiden som forfatter av satirer som angrep både kirkelige autoriteter og kongen, og han tilbrakte sine siste år som flyktning i Frankrike hvor også dette diktet ble skrevet.

Tekst:

O my deare hert, young Jesu sweit,
Prepare thy creddil in my spreit,
And I sall rock thee to my hert,
And never mair from thee depart.

But I sall praise thee evermoir
with sangës sweit unto thy gloir;
The knees of my hert sall I bow,
And sing that richt Balulalow!

6. As Dew in Aprille

«Som dugg i april» er et dikt av ukjent forfatter fra første del av 1400-tallet. I teksten skiftes fokus fra Jesusbarnet til jomfru Maria. Sangen blir ekkoaktig og svak (betegnes som pppp, pianissississimo) før den plutselig tiltar i styrke på slutten.

Tekst:

I sing of a maiden
That is makèles:
King of all kings
To her son she ches.

He came al so stille
There his moder was,
As dew in Aprille
That falleth on the grass.

He came al so stille.
To his moder’s bour,
As dew in Aprille
That falleth on the flour.

He came al so stille
There his moder lay,
As dew in Aprille
That falleth on the spray.


Moder and mayden
was never none but she;
Well may such a lady
Goddes mother be.

6. This Little Babe

«This Little Babe«, er fra diktsamlingen Newe Heaven, Newe Warre som ble skrevet i 1595 av den engelske jesuittpresten og misjonæren Robert Southwell (1561-1595) like før han døde (han ble hengt i 1595 fordi jesuittprester ikke var spesielt vel ansett i England). Teksten er noe mørkere enn det foregående og beskriver en kamp mellom barnet (det gode) og Satan (det onde). Den går i raskt tempo, stemmene overlapper hverandre, og øker i intensitet.

Tekst:

This little Babe so few days old,
Is come to rifle Satan’s fold;
All hell doth at his presence quake,
Though he himself for cold do shake;
For in this weak unarmèd wise
The gates of hell he will surprise.

With tears he fights and wins the field,
His naked breast stands for a shield;
His battering shot are babish cries,
His arrows looks of weeping eyes,
His martial ensigns Cold and Need,
And feeble Flesh his warrior’s steed.

His camp is pitchèd in a stall,
His bulwark but a broken wall;
The crib his trench, haystalks his stakes;
Of shepherds he his muster makes;
And thus, as sure his foe to wound,
The angels’ trumps alarum sound.


My soul, with Christ join thou in fight;
Stick to the tents that he hath pight.
Within his crib is surest ward;
This little Babe will be thy guard.
If thou wilt foil thy foes with joy;
Then flit not from this heavenly Boy!

7. Interlude

En rolig og myk harpesolo med skiftende rytme.

8. In Freezing Winter Night

«In Freezing Winter Night» er også skrevet av Robert Southwell. Satsen handler om Jesu fødsel og koret skaper en ekkoeffekt som gjennom stykket utlignes og harmoniseres. Dette skal symbolisere uenighet og ufred som hersket før Jesu fødsel og et håp om harmoni etterpå.

Tekst:

Behold, a silly tender babe,
in freezing winter night,
In homely manger trembling lies
Alas, a piteous sight!

The inns are full; no man will yield
This little pilgrim bed.
But forced he is with silly beasts
In crib to shroud his head.

This stable is a Prince’s court,
This crib his chair of State;
The beasts are parcel of his pomp,
The wooden dish his plate.

The persons in that poor attire
His royal liveries wear;
The Prince himself is come from heav’n;
This pomp is prizèd there.

With joy approach, O Christian wight,
Do homage to thy King,
And highly praise his humble pomp,

wich he from Heav’n doth bring.

9. Spring Carol

«Spring Carol» er oppgitt å stamme fra den engelske dikteren og musikeren William Cornysh (1465-1523), men dette er usikkert. Britten skrev musikken som en duett for to sopraner som skildrer den kommende våren.

Tekst:

Pleasure it is to hear iwis the Birdès sing,
The deer in the dale, the sheep in the vale,
the corn springing.

God’s purvayance For sustenance.
It is for man.

Then we always to him give praise,
And thank him than.

10. Deo gracias – Adam lay i-bounden

«Deo gracias» (Takk, Gud) er basert på et makaronisk dikt fra 1400-tallet. («Makaronisk» betyr i denne sammenhengen at det er en blanding av flere språk, i.e. middelalderengelsk og latin. Opphavet til ordet er – ganske riktig – makaroni, og henspiller på blandingen av flere ingredienser i retten.) Teksten beretter om hendelsene i 1. Mosebok, kap 3 hvor Eva ble lurt av slangen til å spise et eple («appil») fra kunnskapens tre, og også ga et eple til Adam. (Det er forøvrig i våre dager en pågående diskusjon om denne frukten fra kunnskapens tre virkelig var et eple. I Bibelen omtales det bare som «frukten fra kunnskapens tre» (1. Mos. 3.6.). Ettersom de umiddelbart etterpå tok i bruk fikenblader er det kanskje mer naturlig å tenke seg at de spiste fiken.)

Tekst:

Deo gracias! Deo gracias!
Adam lay i-bounden, bounden in a bond;
Four thousand winter thought he not too long.

Deo gracias! Deo gracias!
And all was for an appil, an appil that he tok,
As clerkès finden written in their book.

Deo gracias! Deo gracias!
Ne had the appil takè ben, the appil takè ben
Ne haddè never our lady a ben hevenè quene.

Blessèd be the time that appil takè was.
Therefore we moun singen.
Deo gracias!

12. Resesjon (utmarsj) – Hodie Christus natus est

Denne siste satsen tilsvarer den første, prosesjonen. Den synges mens koret går ut og toner ut etter at koret har forlatt scenen.

Tekst:

Hodie Christus natus est,
hodie Salvator apparuit,
hodie in terra canunt angeli,
laetantur archangeli:
hodie exsultant justi, dicentes:
Gloria in excelsis Deo.
Alleluia!

Benjamin Brittens gravsten ved St. Pauls kirke i Aldeburgh, Suffolk.