Tynset blandakor framførte våren 2023 Carmina Burana sammen med skolekoret ved Nord-Østerdal videregående skole, musikere og solister.
Øvingsfiler for Carmina Burana ligger på nettstedet cyberbass.com . Følg denne lenken. En innspilling av verket ligger på Spotify på denne lenken.
Carmina Burana (uttales Ka:rmina med trykk på første stavelse!) er en kantate som den tyske komponisten Carl Orff (1895-1982) skrev i årene 1934-36 basert på en libretto (tekst) av middelalderdikt fra 1000- og 1100-tallet. Orff valgte ut 24 dikt fra samlingen som han satte melodi til. Hele Carmina Burana-samlingen består av omtrent 320 dikt som ble nedskrevet i klosteret i Benediktbeuern i Bayern rundt 1225. På tross av kloster-opprinnelsen er det slett ikke kirkelige eller religiøse tekster – snarere tvert imot. Det er blant de største samlingene av såkalte vagantviser. Kjærlighetsvisene er flest i antall, fulgt av moralsk-satiriske tekster (til dels med samfunnskritikk), drikkeviser, lekeviser med mere. Like variert er den dikteriske kvaliteten, som veksler mellom strenge antikke heksametere, gjennomførte lyriske kunstverker og ubehjelpelige folkelige rimerier. Diktene er samlet fra store deler av romerske, tyske, franske og engelske områder og mange språk er representert. De diktene Orff har brukt er skrevet på latin eller middelaldertysk. Verket har ingen egentlig gjennomgående handling, men er til en viss grad inndelt tematisk. Selv om musikken kan høres middelaldersk ut var det ikke noe mål for Orff å gjenskape tidsriktige melodier.
Notene vi skal bruke ligger på denne lenken. (På grunn av opphavsrettighetene er notene passordbeskyttet og forbeholdt medlemmer av koret.)
Teksten (på originalspråket latin og middelaldertysk) med engelsk oversettelse ligger på denne lenken.
1. O Fortuna
Verkets første sang er en hyllest til skjebnegudinnen Fortuna (i romersk mytologi). I de to innledningssatsene blir den selvmedlidende teksten slynget ut med selvforglemmende energi. Teksten er på latin. Jeg har funnet en litt middelmådig norsk oversettelse:
O Fortuna, som månen er du i evinnelig forandring,
stadig økende og minkende;
hatefulle liv som fortrykker og så lindrer
som lunene vil det;
fattigdom og makt – du smelter dem som is.
Skjebne – formløs og tom,
ditt snurrende hjul, du er ondskapsfull,
velvære er håpløst og falmer alltid bort,
overskygget og tilslørt
plager du også meg;
nå gjennom leken blottlegger jeg min rygg
for dine skøyerstreker.
Skjebnen er mot meg i helbred og dyd,
drevet fram og tynget ned,
evig slavebundet.
Så i denne time uten nøling
slå an de vibrerende strenger;
når Skjebnen feller den sterke mann,
hver og en gråt med meg!
På engelsk lyder det:
Fortune, empress of the world
O Fortune, like the moon, you are changeable, ever waxing and waning
Hateful life, first opresses, and then soothes as fancy takes it;
Powerty, and power, it melts them like ice.
Fate – monstrous and empty, you whirling wheel, you are malevolent,
well-being is in vain and always fades to nothing, shadowed and veiled
you plague me too; now through the game,
I bring my bare back to your villainy
Fate is against me in health and virtue, driven on and weighted down,
always enslaved. So at this hour, without delay, pluck the vibrating strings
since Fate strikes down the strong man, everyone weep with me!
2. Fortune plango vulnera
Vi er fortsatt hos skjebnegudinnen Fortuna. Lykkens hjul spinner rundt – noen går opp, noen går ned. Avslutningsvis henvises til dronning Hekabe (Hecuba på engelsk). Hun var (om vi skal tro på legendene) gift med kong Priamos av Troja. Nå tapte jo trojanerne den ti år lange trojanerkrigen mot kong Agamemnon. Priamos av Troja ble drept og dronning Hekabe endte sine dager som slavinne hos den greske krigshelten Odyssevs etter å ha vært vitne til at hennes barn Polydoros og Polyxena ble brutalt drept av grekerne. Det går opp og ned i verden.
I bemoan the wounds of Fortune (Jeg beklager/begråter Forunas sår)
I bemoan the wounds of Fortune with weeping eyes,
for the gifts she gave me, she perversely takes away.
It is written in truth, that she has a fine head of hair, but when it comes to seizing an opportunity, she is bald.
On Fortune’s throne I used to sit raised up
crowned with the many-colored flowers of prosperity;
though I may have flourished happy and blessed,
now I fall from the peak deprived of glory
The wheel of Fortune turns: I go down demeaned;
another is raised up; far too high up
sits the king at the summit – let him fear ruin!
for under the axis is written Queen Hecuba.
3. Veris leta facies
Vi forlater Fortuna og går over til en del av verket (sangene med nummer 3, 4 og 5) som hyller våren – Primo vere.
The merry face of spring turns to the world,
sharp winter now flees, vanquished; bedecked in various colours
Flora reigns, the harmony of the woods praises her in song. Ah!
Lying in Flora’s lap Phoebus once more smiles, now covered
in many-coloured flowers, Zephyr breathes nectar-scented breezes.
Let us rush to compete for love’s prize. Ah!
In harp-like tones sings the sweet nightingale,
with many flowers the joyous meadows are laughing,
a flock of birds rises up through the pleasant forests,
the chorus of maidens already promises a thousand joys. Ah!
4. Omnia sol temperat
Tittelen betyr «Solen varmer alt». Vi befinner oss fortsatt i temaet våren. En lettfattelig tekst på latin – oversatt til engelsk går den slik:
The sun warms everything, pure and gentle,
once again it reveals to the world April’s face,
the soul of man is urged towards love
and joys are governed by the boy-god.
All this rebirth in spring’s festivity
and spring’s power bids us to rejoice;
it shows us paths we know well, and in your springtime
it is true and right to keep what is yours. Love me faithfully!
See how I am faithful:
with all my heart and with all my soul,
I am with you even when I am far away.
Whosoever loves this much turns on the wheel.
5. Ecce Gratum
Ecce gratum er den tredje og siste av hyldningssangene til våren. En enkel tekst igjen, med noen mytologiske henvisninger på slutten. Cupido er den romerske kjærlighetsguden, guden for begjær og erotikk, og motstykket til den greske Eros. Venus er mor til Cupido (som Afrodite er mor til Eros i den greske varianten). Og så møter vi Paris, da. Ikke byen, men prinsen. Den lykkelige, vakre prins Paris av Troja, sønn til dronning Hekabe som vi møtte i sang nummer to. Han fikk den skjebne at han skulle dømme mellom gudinnene Hera, Athene og Afrodite om hvem av dem som var den vakreste. Hera tilbød makt og rikdom om han valgte henne, Athene tilbød dyktighet i kamp, mens Afrodite tilbød ham verdens vakreste kvinne, den skjønne Helena, til brud. Paris valgte den siste, rimelig nok. Nå var problemet at Helena allerede var gift, og det med ingen ringere enn kong Menelaos av Sparta, bror til kong Agamemnon av Mykene. Paris stakk innom Sparta mens Menelaos var ute på tur, og han bortførte Helena til Troja. (Eller bortførte og bortførte, mange av dikterne som har skrevet om dette mente at Helena ikke var særlig tung å be.) Dette skapte litt dårlig stemning. Menelaos likte det bare sånn passe, og han fikk med seg broren Agamemnon og noen andre konger – Odyssevs, Akilles og noen flere – og gikk til krig mot Troja. Og det gikk som vi vet ikke bra for Troja. Paris ble drept, som sin far kong Priamos, og Troja ble jevnet med jorden. Skjebnehjulet svinger rundt.
Behold, the pleasant and longed-for
spring brings back joyfulness, violet flowers
fill the meadows, the sun brightens everything,
sadness is now at an end!
Summer returns, now withdraw
the rigours of winter. Ah!
Now melts and disappears
ice, snow and the rest, winter flees
and now spring sucks at summer’s breast:
a wretched soul is he who does not live
or lust under summer’s rule. Ah!
They glory and rejoice in honeyed sweetness
who strive to make use of Cupid’s prize;
at Venus’ command let us glory and rejoice
in being Paris’ equals. Ah!
6. Tanz
Neste del i kantaten (med det middelaldertyske navnet Uf dem Anger som betyr På engen) er en hyllest til sommeren. Nummer 5 heter kort og godt Dans, og er en instrumental.
7. Floret silva nobilis
Skogen blir grønn. Og hvor er min elskede? Første del av teksten er latin, siste del tysk.
The noble woods are burgeoning with flowers and leaves.
Where is the lover I knew? Ah!
He has ridden off! Oh! Who will love me? Ah!
The woods are burgeoning all over, I am pining for my lover.
The woods are turning green all over, why is my lover away so long? Ah!
He has ridden off, Oh woe, who will love me? Ah!
8. Chramer, gip die varwe mir
En enkel sang på middelaldertysk. Innholdet er vel fullt på høyde med dagens poptekster. Love me, look at me, let me please you.
Shopkeeper, give me colour to make my cheeks red,
so that I can make the young men love me, against their will.
Look at me, young men! Let me please you!
Good men, love women worthy of love!
Love ennobles your spirit and gives you honour.
Look at me, young men! Let me please you!
Hail, world, so rich in joys!
I will be obedient to you because of the pleasures you afford.
Look at me, young men! Let me please you!
9. Reie
En runddans i tre deler. Teksten er stadig på poplåtnivå.
Første det: Swaz hie gat umbe
Those who go round and round are all maidens,
they want to do without a man all summer long. Ah! Sla!
Andre del: Chume, chum, geselle min
Come, come, my love, I long for you, I long for you,
Come, come, my love, Sweet rose-red lips,
come and make me better, come and make me better
sweet rose-red lips.
Tredje del: Swaz hie gat umbe
Og her kommer sannelig første del om igjen.
10. Were diu werlt alle min (Om hele verden var min)
Introen kan minne om barnesangen «Chitty chitty, bang, bang» og teksten har forholdvis lite med alt det andre å gjøre. Det kunne høres ut som en kjærlighetserklæring til den britiske monarken, men vi skal huske at dette er gamle tekster. Jeg vet ikke hvilken dronning det skrives om, men den første kvinnelige regjerende monarken i England var visst dronning Maria den første. Også kjent som Bloody Mary etter at hun fikk henrettet 300 protestanter. Så var hun da også datter av kong Henrik VIII som henrettet sine koner lenge før de rakk å skrive ømme kjærlighetssanger.
Were all the world mine
from the sea to the Rhine,
I would starve myself of it
so that the queen of England
might lie in my arms.
11. Estuans interius
Med sang nummer 11 kommer vi over i verkets fjerde del, In Taberna. «Estuans interius» («Jeg brenner innvendig») er en barytonsolo uten medvirkning fra koret. Språket er latin.
Burning inside with violent anger,
bitterly I speak to my heart:
created from matter, of the ashes of the elements,
I am like a leaf played with by the winds.
If it is the way of the wise man
to build foundations of stone,
then I am a foll, like a flowing stream,
which in its course never changes.
I am carried along like a ship without steersman,
and in the paths of the air like a light hovering bird;
chains cannot hold me, keys cannot imprison me,
I look for people like me and join the wretches.
The heaviness of my heart seems like a burden to me;
it is pleasant to joke and sweeter than honeycomb;
whatever Venus commands is a sweet duty,
she never dwells in a lazy heart.
I travel the broad path as is the way of youth,
I give myself to vice, unmindful of virtue,
I am eager for the pleasures of the more than for salvation,
my soul is dead, so I shall look after the flesh.
12. Olim lacus colueram
En tenorsolo med støtte av korets mannsstemmer i siste del av hvert av de tre versene. Teksten er en klagesang fra en vakker svane som har endt sine dager i stekeovnen. Det er usikkert om denne sangen er opphavet til begrepet «svanesang«.
(Solo:) Once I lived on lakes,
once I looked beautiful
when I was a swan.
(Kor:) Misery me!
Now black
and roasting fiercely!
(Solo:) The servant is turning me on the spi
I am burning fiercely on the pyre:
the steward now serves me up.
(Kor:) Misery me!
Now black
and roasting fiercely!
(Solo:) Now I lie on a plate,
and cannot fly anymore,
I see bared teeth.
(Kor:) Misery me!
Now black
and roasting fiercely!
13. Ego sum abbas
Første linje betyr «Jeg er abbeden i Slaraffenland». Cockaigne var den middelalderske, kontinentale betegnelsen på Slaraffenland og betyr omtrent «Kakenes land», et land hvor elvene var fylt av vin og husene var bygd av kaker. I butikkene var alt gratis, og det falt smørstekte lerker fra himmelen som manna. Det er barytonsolisten som synger, supplert med noen utrop fra koret. Decius, som nevnes i sangen, var romersk keiser fra 249 til 251. Det er høyst uklart hvilken rolle han spiller i denne drikkevisen. Han kan ha vært en lidenskapelig dyrker av vinguden Bacchus slik flere av de romerske keisere nok var.
I am the abbot of Cockaine
and my assembly is one of drinkers,
and I wish to be in the order of Decius,
and whoever searches me out at the
tavern in the morning,
after vespers he will leave naked,
and thus stripped of his clothes he
willcall out:
Woe! Woe!
what have you done, vilest Fate!
the joys of my life
you have taken all away!
Ha Ha!
14. In taberna quando sumus
«Når vi er i tavernaen» er nok en drikkevise fra skjenkestedet. En svært ordrik tekst i syv raske vers som framføres av mannsstemmene i koret. Bacchus er den romerske vinguden, rett og slett guden for den hemningsløse fyllefesten.
When we are in the tavern we do not think how we will go to dust,
but we hurry to gamble, which always makes us sweat.
What happens in the tavern, where money is host,
you may well ask, and hear what I say.
Some gamble, some drink, some behave loosely.
But of those who gamble, some are stripped bare,
some win their clothes here, some are dressed in sacs.
Here no one fears death, but they throw the dice in the name of Bacchus.
First of all it is to the wine-merchant that the libertines drink,
one for the prisoners, three for the living,
foru for all christians, five for the faithful dead,
six for the loose sisters, seven for the footpads in the wood.
Eight for the errent brethren, nine for the dispersed monks,
ten for the seamen, eleven for the squabblers,
twelve for the pernitent, thirteen for the wayfarers.
To the pope as to the king they all drink without restraint.
The mistress drinks, the master drinks,
the soldier drinks, the priest drinks,
the man drinks, the woman drinks,
the servant drinks with the maid,
the swift man drinks, the lazy man drinks,
the white man drinks, the black man drinks,
the settled man drinks, the wanderer drinks,
the stupid man drinks, the wise man drinks,
the poor man drinks, the sick man drinks,
the exile drinks, and the stranger drinks,
the boy drinks, the old man drinks,
the bishop drinks, and the deacon,
the sister drinks, the brother drinks,
the old lady drinks, the mother drinks,
this man drinks, that man drinks,
a hundred drink, a thousand drink.
Six hundred pennies would hardly suffice, if everyone
drinks immoderately and immensurably.
Hwever much they cheerfully drink
we are the ones whom everyone scoldes,
and thus we are destitute.
May those who slander us be cursed
and may their names not be written
in the book of the righteous.
Yo!
15. Amor volat undique
Da beveger kantaten seg over fra de løsslupne drikkevisene til en sekvens med kjærlighetssanger – Cour d’amours. Det innledes med en sang for sopransolo og barnekor. Og det er selvsagt kjærlighetsguden Cupido som påkalles først.
(Kor:) Cupid flies everywhere, seized by desire.
Young men and women are rightly coupled.
(Solo:) The girl without a lover
misses out on all pleasures,
she keeps the dark night hidden
in the depth of her heart;
(Kor:) It is a most bitter fate.
16. Dies, nox et omnia
Fra en kjærlighetssang fra en ensom kvinne går vi til en kjærlighetssang fra en ensom mann, en barytonsolo.
Day, night and everything is against me,
the chattering of maidens makes me weep,
and often sigh, and, most of all, scares me.
O friends, you are making fun of me,
you do not kmow what you are saying,
greatt is my grief,
advise me at least,
by your honour.
Your beautiful face, makes me weep a thousand times,
your heart is of ice. As a cure,
I would be revived by a kiss.
17. Stetit puella
Og igjen en søt liten sang fra sopransolisten.
A girl stood in a red tunic;
if anyone touched it, the tunic rustled.
Eia!
girl stood like a little rose;
her face was radiant and her mouth in bloom.
Eia!
18. Circa mea pectora
Tittelen betyr «i mitt hjerte» og sangen starter med en barytonsolo som avløses av vekselsang mellom manns- og damestemmene i koret. Teksten er delvis latin, delvis middelaldertysk.
In my heart there are many sighs
for your beauty, which wound me sorely. Ah!
Mandaliet, mandaliet, my lover does not come.
Your eyes shine like the rays of the sun,
like the flashing of lightening which brightens the darkness. Ah!
Mandaliet, mandaliet, my lover does not come.
My God grant, may the gods grant what I have in mind;
that I may loose the chains of her virginity. Ah!
Mandaliet, mandaliet, my lover does not come.
19. Si puer cum puellula
«Hvis en gutt og en pike…» er nok en sang innefor kjærlighetssjangeren. Mannskor og barytonsolist.
If a boy and a girl
tarries in a little room,
happy is their coupling.
Love rises up,
and between them
prudery is driven away,
an ineffable game begins
in their limbs, arms and lips.
20. Veni, veni, venias
Kom, kom, o kom! Dette er det nærmeste Carmina Burana kommer jazz. I denne kjærlighetssangen deles koret i to kor som synger motstemmer mot hverandre. Om arrangementet kan synes litt komplisert, så er teksten svært så enkel.
Come, come, O come.
Come, come, O come,
do not let me die,
hycra, hycre, nazaza, trillirivos!
Beautiful is your face,
the gleam of your eye,
your braided hair,
what a glorious creature!
Redder than the rose,
whiter than the lilly,
lovelier than all others,
I shall always glory in you!
21. In truitina
En tankefull sopransolo omkring valget mellom løssluppen kjærlighet og den rene og nøkterne livsstil.
In the wavering balance of my feelings
set against each other
lascivious love and modesty.
But I choose what I see,
and submit my neck to the yoke;
I yield to the sweet yoke.
22. Tempus est iocundum
Nok en kjærlighetssang, denne gang med både kor og solister.
This is the joyful time, O maidens,
rejoice with them, young men!
Oh! Oh! Oh! I am bursting out all over!
I am burning all over with first love!
New, new love is what I am dying of!
I am heartened by my promise,
I am downcast by my refusal.
Oh! Oh! Oh! I am bursting out all over!
I am burning all over with first love!
New, new love is what I am dying of!
In the winter man is patient,
the breth of spring makes him lust.
Oh! Oh! Oh! I am bursting out all over!
I am burning all over with first love!
New, new love is what I am dying of!
My virginity makes me frisky,
my simplicity holds me back.
Oh! Oh! Oh! I am bursting out all over!
I am burning all over with first love!
New, new love is what I am dying of!
Come, my mistress, with joy,
come, come, my pretty, I am dying!
Oh! Oh! Oh! I am bursting out all over!
I am burning all over with first love!
New, new love is what I am dying of!
23. Dulcissime
Å, du vakreste! En sopransolo avslutter den tematiske kjærlighetsdelen av verket.
Sweetest one! Ah!
I give myself to you totally!
24. Ave formosissima
Vi nærmer oss verkets avslutning. Denne nest siste sangen utgjør kapitlet «Blanziflor et Helena«. Sammenhengen mellom disse to vakre kvinnene fra den klassiske litteraturen framgår ikke helt tydelig. Blanziflor (på norsk gjerne oversatt til Blanseflor) er hovedpersonen i en romantisk middelalderfortelling om en vakker kristen pike som vokser opp hos herskeren i det muslimske Spania og forelsker seg i hans muslimske sønn Floris. Siden dette er en romantisk ridderroman fra 11-1200-tallet så går det jo til slutt bra med dem, men ikke uten dramatiske hendelser. Helena har vi vært innom før. Det er jo den skjønne Helena som var opphavet til trojanerkrigen. Og Venus har vi også nevnt, den romerske kjærlighetsgudinnen. Fellesnevneren blir jo en hyllest til de vakre kvinner.
Hail, most beautiful one, precious jewel,
Hail, pride among virgins, glorious virgin,
Hail light of the world, Hail, rose of the world,
Blanchefleur and Helen, noble Venus!
25. O Fortuna
Siste sang er en gjentakelse av første sang og utgjør også kapitlet Fortuna Imperatrix Mundi. Skjebnegudinnen Foruna dreier skjebnehjulet rundt og rundt. Noen går opp, andre går ned.
O Fortuna, velut Luna, statu variabilis…
(O Fortuna, som månen er du i evinnelig forandring…)